Henrik og Sigurd på episk reise

Som et resultat av fem dager på den transsibirske jernbanen har vi ikke fått lagt ut forrige ukes bloggposter. Wifi er ikke vanlig i Sibir. Denne posten er fra 10-13 mars. More to come!

Jah, oppholdet på Soumenlinna var både behagelig og pent, men jeg kan ikke si det var veldig mye fart og spenning. Vi håpet på å finne mer moro tilbake i Helsinki. Hovedstadens mest populære vandrerhjem var endelig ledig, så vi slang sekkene på igjen, og tok båten tilbake til fastlandet. Standarden var helt okay, og vi klarte å finne fram til det beste kjøkkenet i bygningen. Denne gangen lagde vi kinesisk brie-kebab med svin. Det var absolutt ingen dårlig oppfinnelse. Vi holdt på å kjøpe inn et halvt kilo grisenyre på den lokale kiosken, men jeg husket heldigvis å sjekke den svenske beskrivelsen på pakken. Det er skummelt å handle når man ikke er sikker på hva man faktisk kjøper!

Vi fikk vite at rom nummer 305 på vandrerhjemmet var forbannet med en elendig internettforbindelse. Vi bodde på 304, så logisk nok var Sigurd den eneste med nett. Hva skjer med finsk internett?!

Etter litt vel mye avslapping tok vi en joggetur for å rense systemet, ikke dumt! Vi bestilte så pizza på stedets restaurant, og kom i snakk med en kar som utvilsomt var en fullverdig metalhead. ”If it’s not metal, it ain’t worth a shit!”. Vi fant ut at han var fra Nederland, og på besøk i Finland for å se Ensiferum. ENSIFERUM! For de som lurer er det et finsk viking-metal-band som vi begge digger. Vi kjøpte billetter på nettet, og fant veien på fredagen.

Vi møtte vår nederlandske venn sammen med to finske jenter og en italiener. Etter en del kule diskusjoner i baren og mye moro gikk vi alle opp for å se Ensiferum. Lokalet var middels stort, og helt stappfullt av oppstemte finner. Da bandet kom på scenen startet de en av de hissigste mosh-pitene jeg har sett på lenge. Finnene tar av, og ikke bare gutta! Her tør jentene faktisk å slippe seg løs! Bandet var så viking de skulle, med sverd og det hele! Det hele toppet seg da de spilte Man o’War; jeg skal innrømme det var ganske episk!

Etter konserten møtte vi tre brasilianske jenter som vi inkluderte i gjengen. Sigurd og jeg ble senere fulgt til en nattklubb der vi var resten av kvelden. På avreisedagen kjøpte vi inn juice og ferske bakevarer som vi spiste på flyplassen. Vi lever godt! Neste stopp: Riga.

Grunnet dårlige fortografi-forhold har Sigurd tegnet en rekonstruksjon

Mandag våknet jeg til noe jeg trodde var dommedag. Masse bråk og skriking viste seg imidlertid bare å være storefri på barneskolen like ved hotellet. Litt for å slippe å våkne tidlig om morgenen, litt for å se nye nytt, og litt for å leve litt billigere, bestemte vi oss for å flytte til et vandrerhjem litt lengre sør i Helsinki. Vandrerhjemmet skulle være på en øy, og Google Maps fortalte oss at det gikk en bro over til øya.

Etter å ha vært i Finland i 3-4 dager burde jeg ha lært meg å ikke stole på finsk internett. Det er ustabilt, dårlig og lyver ofte. I dette tilfellet hadde en google.fi-demon funnet ut at den skulle late som om det var en bro over til øya vi skulle til, noe det ikke var. Så etter å ha gått helt til sørspissen av byen fant vi ut at finsk internett hadde holdt oss for narr igjen. Vi måtte derfor gå nesten hele veien tilbake dit vi kom fra, og ta en båt.

Litt slitne kunne vi alle fall konkludere med at vi hadde fått sett en god del av byen som et resultat av all vandringen.  Vårt første inntrykk av øya var at den var temmelig loka og forlatt, men en lokal kunne fortelle oss at Soumenlinna er en verdenskjent øy på grunn av sjøfortet som ligger her. Vi tok inn på vandrerhjemmet og innså at vi var sultne. Vi gikk derfor på den lokale butikken og kjøpte inn ingredienser til en lekker rett vi fant på. Kinesisk-mexikansk biff-wrap-salat-dings ble en suksess!

Dagen etter fant vi ut at det ikke kunne skade med litt sightseeing, så vi tok med kameraet, og så litt på fesningen. Været var digg, og sammen med en isbelagt sjø og en klar himmel ble det et flott syn. Vi er tross alt i Finland, og nå som det er vinter fant vi det best å leke ninja.

I Helsinki er man busyness

Vi satt oss så på flyet til Helsinki. Jeg hadde ikke ofret det oppholdet så mange tanker før vi gikk på flyet. Rundt oss satt det for det meste bare forretningsreisende finner med dress, DELL-PC’er og finske finansaviser. Hva i all verden gjorde vi i det selskapet?

På flyturen sovnet jeg raskt, selv i det trange setet. Etter 90 min smalt landingshjulene i finsk jord. Har du noensinne vært på kinesisk restaurant, og vært dum nok til å velge den ”ekstra kinesiske” buffeen? Kjenner du følelsen man får når man står foran et stort bort fylt med retter du ikke aner hvordan du skal spise eller kombinere? Jeg må bare si vi følte oss slik da vi plutselig sto på Helsinki flyplass uten en anelse om hvor vi skulle bo, eller hva vi skulle gjøre.

Av den grunn måtte vi campe noen timer på flyplassen for å finne ut hva vi skulle gjøre videre. I verste fall var vi begge forberedt på å sove på flyplassen. Vi søkte gjennom en side for vandrerhjem, en for sofa-overnatting og to for hoteller. Vi fant et trådløst nett som fungerte for Sigurd, men da bare på nettsider som hadde med Google å gjøre. Nettet ville ikke slippe meg på før jeg betalte.

Etter en god del famling, fant vi et ikke alt for dyrt hotell til 100 euro per natt, altså 400 kroner per pers. Tur inn i sentrum med buss. Til tross for hjelpsomme finner, hadde Sigurd markert feil sted på kartet. Vi endte med å gå flere runder rundt ”Kamp Hotell” før vi skjønte at vi måtte finne frem stedet på Google Maps enda en gang. Da vi endelig kom oss til hotell Arthur, fant vi et veldig strøkent og behagelig rom med dusj, internett og det hele. Veldig velkomment etter å ha valset en stund rundt i kulda med en tung sekk.

Vi var enige om at vi burde finne noe litt finsk å spise. Vi fant et sted der de solgte ølpølse og godt øl. Gode pølser er undervurdert! Rødkål, potetkake og en god saus hørte med. God mat! Jeg kjøpte ”Leffe”, et øl av typen ”blonde” som jeg har smakt før. Anbefales til alle som vil prøve noe mer spennende enn Carlsberg.

Tilbake til hotellet og sove! Deiligste sengen jeg har kjent på lenge!

Se det! Den store dagen er endelig her. Jeg har pakket bagasje hele natten, og fylt opp pcen med et tonn filmer og serier.  Sigurd var lett tilgjengelig på Skype frem til klokken 5. Selv fikk jeg noe slikt som 2-3 timer søvn. Alt fikk plass i en tursekken og bagen, 16 kg til sammen.  Foreldrene mine kjørte meg til Asker, der vi tok farvel, og hoppet på toget. Enkelte anledninger krever champagne. De første sekundene av en jordomreise er et eksempel. Jeg kjøpte derfor en bitteliten flaske for symbolikkens skyld.

Jeg må erklære si at det føltes like godt å skåle i brusende, rosa væske som forventet. Ferske boller hjemmefra passet ypperlig til. Litt kjipt at konduktøren ba oss helle ut fylla, men vi tok resten av flasken på Gardermoen.

Innsjekking gikk forholdsvis smertefritt. Jeg er ikke så interessert i å bruke bankkortet så mye i Russland, så jeg tok ut 1000 kroner i russiske rubler. Det måtte gjøres manuelt; det er visstnok veldig få som er trenger dem. Det er visst bare vi som er dumme nok til å besøke det landet. Nå har jeg både kroner, dollar, rubler, pund, euro og kambotsjanske riel. Stas!

Første stopp blir Finland. Mer om dette snart!