Henrik og Sigurd på episk reise

Etter en uke i Sydney var det på tide å komme seg videre. Australia er tross alt mye mer enn en fin storby. Rett ved siden av hostelet vi bodde på, lå det et reiseselskap som het Wicked Travels. Dette var et typisk ungdomsrettet reiseselskap som var helt gærne på reklame.

I utgangspunktet prøver jeg å unngå selskaper som reklamerer mye, fordi jeg mener at dagens samfunn drukner i skiten. Jeg ser ikke på TV, men får absolutt min dose likevel.

Wicked Travel hadde nærmest tapetsert kjøkkenet og oppholdsrommet på hostelet vi bodde på. Derfor var jeg ganske skeptisk da vi gikk over gata, og ga dem et besøk. Det vi egentlig var ute etter var å leie en bil vi kunne sove i et par uker mens vi kjørte nordover til Cairns.

Etter en lang prat med en av de ansatte hadde vi ikke bare leid bil; vi hadde også booket en tredagerstur på Fraser Island og en firedagerstur på en dykkerseilbåt. Mer om disse turene senere.

Wicked Travel fant det best å tapetsere veggene på hostelet med reklame

Freeeedom!

Analog spam

I tillegg til å være skeptiske til bedrifter som spammer reklame, er vi også skeptiske til å velge det første og beste. I dette tilfellet virket det ikke som om de tok noe særlig provisjon for å booke bil og utflukter, men et sted må de få pengene sine fra.

Vi fikk sjekket noen alternativer til leiebilfirmaet som Wicked Travel anbefalte, men de kostet alle det samme, og man måtte være over 21 for å leie hos de andre aktørene. Det hastet dessuten ganske mye å komme seg av gårde, så i dette tilfellet måtte vi gå for det første og beste. Hvis vi baserte oss på å bo i bilen, ville det hele bli ganske rimelig.

To dager senere, plukket vi opp bilen, og etter en del underskrifter var det rett ut på veien. Jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå. Leiebilfirmaet befant seg midt i Sydney sentrum, det regnet heftig, det var stor trafikk, og bilene kjørte på venstre side av veien.

Jeg var litt nervøs da det bar rett ut i Sydneys venstrekjørte trafikkorker. Det gikk ganske raskt å vende seg til ”feil” kjøreretning, men vikeplikt fra venstre er litt vanskeligere å inn i refleksene. Vi kom oss likevel velberget ut av Sydney sentrum.

Leve campinglivet!

Da var det tid for fullstendig frihet på de australske veier! Vi kjørte innom en del småbyer på veien, og ble en stund i de fineste av dem. For å spare penger sov vi i bilen, noe jeg vente meg fort til.

Innlegget fortsetter under bildet.

Fra Port Macquire, en kjempefin, liten by vi fant fordi vi trengte bensin..

Det ble ganske kaldt om natten, og av og til skrudde jeg på motoren i 10 minutter for å varme opp bilen. Jeg var for første gang på turen misunnelig på Henrik, som hadde med seg sovepose. Her var det bare å ta på seg alle klærne, krøke seg sammen og tenke på Fiji.

Jeg trenger kanskje ikke si at vi ikke hadde så mange fasiliteter i bilen. Dog hadde vi et ”camping kit,” men det inneholdt ikke ting som dusj, do, vask og speil. McDonalds ble derfor et populært stoppested langs veien. De tilbyr gratis internett i tillegg til førsteklasses ”restrooms.”

Dusj har de ikke, men alt forventer jeg ikke å få til prisen av en skarve cheeseburger. Mange har nok sett rart på meg, der jeg har stått og barbert meg og pusset tennene på herretoalettene.

Vi rullet videre uten en anelse om hvor neste stopp ville bli. Mer om stoppene i neste innlegg.